mandag 27. august 2012

Flere Mr. Darcy, ja takk!

En ny vei, ny inspirasjon og ny glede.
Hvorfor er det ikke flere menn som leser Jane Austen? Med tanke på hvor mange kvinner som elsker hennes bøker, for ikke å si de heltemodige menn hun beskriver. Skulle tro det er tips å hente der.

Mr. Darcy i "Stolthet og fordom" for eksempel. Han er på ingen måte feilfri, men gjør i hovedsak gode valg, har integritet og er en virkelig gentleman. Han legger seg i selen for å glede den han har kjær, uten å gi slipp på sin maskulinitet. Han har stor omsorg for sine nærmeste.

Da Mr. Darcy frir til Miss Elizabeth Bennet svarer hun "nei". Hun er til dels forledet til å tro feil om ham, men hun ser også noen av hans svakheter. Når en uheldig situasjon oppstår i Miss Bennets nære familie, gjør likevel Mr. Darcy alt han kan for å hjelpe, i hemmelighet. Han er blitt avvist, men hans kjærlighet til henne blir viktigere enn hans stolthet. "Alle" vet hvordan fortellingen ender. Selvfølgelig blir det bryllupp til slutt.

Jane Austens bøker regnes vel for å være damelektyre, og for menn i dag kan det være et hinder for å lese hennes bøker. De skulle bare visst hva de går glipp av......

onsdag 22. august 2012

Kaffe eller melk først?

Nå har jeg akkurat nytt min kaffe, som er laget på enkelt vis i heimen. Vanlig traktekaffe og varm melk. Da tar jeg en passe skvett melk i koppen, lar den varmes noen sekunder i mikroen, før den fylles opp med varm kaffe fra trakteren. Noen ganger fra presskanne.

På kafe gjøres det ofte motsatt; kaffen først og så melk, enten melka er varm eller kald. Et viktig spørsmål er det jo ikke, men jeg skulle gjerne vite om det rent faktisk utgjør en forskjell. Om kjemien i dette blir forskjellig ut fra rekkefølgen en blandet i.

Om det er gode grunner til å endre sine kaffevaner :-)

mandag 20. august 2012

Skjørt og topp - gjenbruk.

Hva gjør en når lysten til å sy er stor, mens kontoen for stoffkjøp er liten?

Dette antrekket kom til en gang det var slik. Etter å lett etter noe rosafarget i de stoffene jeg hadde liggende (sånne som skal ligge der til en god ide dukker opp :)) uten resultat.

Fra en eldre slektning hadde jeg arvet en del hobbyting. Hun var av de som tok vare på gamle klær m.m. for å skape det om til nye produkter. En av de tingene som fulgte med var dette stoffet, egentlig et gammelt dynetrekk i bomullssateng. Kvaliteten var fortsatt god, og det var nok stort til å få både skjørt og topp. Mønstrene fant jeg i bladet Burda, og så var det bare å sette i gang.
Detalj
fra
forstykket.

Skjørtet er laget som et omslagsskjørt, men framstykket er sydd fast. Det satt i glidelås bak som lukning.

Det er totalt sett et luftig og lett antrekk på en varm sommerdag,

Toppen har to splitter i sømmene foran, og to bak.
Den lukkes med glidelås i venstre side.

lørdag 18. august 2012

Lang kjole i nervøs fløyel.

Denne laget jeg etter mønster fra Burda, og nervøs fløyel fra Stoff og stil. Mønstret måtte tilpasses noe, siden det egentlig var ment for D-størrelser. Jeg falt for draperingen over skuldrene, og kneppingen bak, så da fikk det heller bli litt ekstra arbeid med mønsteret.

Den lukkes altså med litt over førti knapper bak, som er trukket en etter en med samme stoff som kjolen :-) Nervøs fløyel reflekterer noe lys, og det gav en fin effekt på kneppingen.

Splitten foran gir nok rom til å bevege seg. Det gikk i alle fall helt fint å danse i den :)

onsdag 15. august 2012

Dyrebar hjemmetid.

Et raskt søk på ordet hjemmetid fikk utrolig mange treff. Kunne selvfølgelig ikke gå gjennom alt, men leste noen. De fleste fra kvinner. En gjennomgangstone var at hjemmetid er noe verdifullt, som de setter pris på.

Så hvorfor søkte jeg på akkurat det ordet? Av den enkle grunn at jeg også setter pris på hjemmetid. Den gir mulighet til å få orden på ting, lage mat som tar lengre tid enn en halv time, la familien kose seg med å være familie - uten stress. Være sammen, for det er vel det familie handler om?

Det undrer meg at så mange, direkte og indirekte, sier at dette er noe vi setter pris på og skulle hatt mere av, uten at vi er i stand til å finne de riktige grepene for å gjøre det mulig. Sette bremsene på slik at trykket mellom jobb og familieliv blir mindre. Si høyt og tydelig at hjem som fungerer er så viktig, at muligheten til fleksibilitet i forhold til hjemmetid må løftes opp fra individets valg, til noe som er mulig for alle.

fredag 10. august 2012

Kjole etter eget design.


Denne kjolen er inspirert av den nordiske sommeren, hvor lyset ofte går i blå- og rosatoner. Jeg ønsket også at den skulle ha bevegelse i seg ved dansing for eksempel.

Sømteknisk kunne den nok vært bedre. Det gikk litt fort i svingene. Jeg var så spent på å se det ferdige resultatet. Mye arbeid var det også, men spennende. Hver av stoffbitene som er festet på er i dobbelt stoff; myk tyll og sateng. De måtte vrangsyes alle sammen. Selve kjolestoffet er også i sateng, og kan minne om batikkfarget stoff siden fargen går gradvis fra mørkt til lyst.

Det blir ikke så mye anledning til å tegne og sy nå for tiden, men jeg håper å kunne gjøre mer av det etter hvert. Får i alle fall prøve å ta vare på ideer til senere bruk.

mandag 6. august 2012

Garderobe med museum?

Hva gjør en med den delen av garderoben som ikke skal brukes (i alle fall ikke med det første), som ikke skal til Fretex, men som det ikke er plass til i skapet?

Gikk gjennom en del av garderoben i dag, for å sortere ut det som kunne sendes videre. Konklusjonen er at det etter hvert samles noen plagg som av forskjellig grunner ikke kan sendes videre eller kastes, og som sånn sett har blitt til et "museumshjørne" i det ene skapet.

Der er noen klær som har spesielle minner knyttet til seg, som gjør at de må tas vare på. Brudekjolen, for eksempel. Så er det en del plagg jeg har sydd selv, som på sett og vis er "arbeidsdokumenter". En jakke med en særegen krage eller lomme, som kan være god å ha til noe lignende dukker opp i et sy-prosjekt. I tillegg er det noen favoritter, som jeg har brukt så mye at de nå bare egner seg til garderobens pensjonisttilværelse.

Kanskje best å la tanken om museums-garderobe surre en tid. Slik at når en smart løsning er innen rekkevidde, er planen klar og kan iverksettes.

onsdag 1. august 2012

Hverdagen er ikke grå!


Prøv å forstørre dette bildet, og se alle fargene som kommer frem.
Nei, det er den slett ikke! Den som innførte det begrepet skulle nesten hatt en liten smekk på fingrene. På avstand kan det riktignok se ut som om hverdagen er grå, men det er bare fordi den består av mange små fargeklatter. Alle som har prøvd seg på å bruke vannmaling vet at hvis en blander for mange farger, vil resultatet til slutt bli grått.


Hvis en tenker seg om, består de fleste dager av både gode og dårlige øyeblikk. Altså både farger vi liker og ikke liker. Hvis vi ser dem ved siden av dager vi oppfatter som mer strålende, vil de kanskje virke lite spennende. Men når en ser nøye etter, vil det stråle fram fragmenter av de fargene vi elsker stort sett hver dag.
Vi har et barn med et smil som får oss til å bli myke rundt hjerteroten. Han smiler ofte. Likevel er virkningen av hans smil på oss like sterk hver gang. Vi kan ikke se oss mette på det. Selvfølgelig gråter han også, og vi blir like myke av det, men gråten har en annen fargenyanse enn smilet. Begge gir en farge til hverdagen.
For meg kan en vakker solnedgang være med å sette farge på dagen i dobbelt forstand. Det er med den som med barnets smil. Selv om en har sett det før, gleder en seg like mye over det hver gang.


Alle har sine ting som de setter pris på, som gir glede i små eller store porsjoner. Disse gledene kommer i all hovedsak på hverdager. For meg fremstår hverdagene som et uttrykk for balanse. De har livets mangfold i seg på en måte som gir ro.