søndag 31. mars 2013

Vårtegn uke 3.

Etter noen dager med strålende sol, har snøen mistet taket, og de første vårtegnene kommer fram. Endelig :-) Les om flere vårtegn hos "I hagen ved skauen".

I en solvegg på fellesområdet her spirer påskeliljene nå.


På verandaen står en potterose som har overvintret ute. Frosten kom litt brått på, så rosen ble innpakket i bobleplast. Nå skyter den skudd, så det ser ut til at bobleplasten har gitt nok beskyttelse.


Påsken er et vårtegn i seg selv, og har sitt høydepunkt i dag. Døden som blir beseiret, livet som blir gitt i gave. Ofte sammenlignet med frøet som må dø, for å gi en ny plante liv.

lørdag 30. mars 2013

En formiddagskaffe i Operaen.

Vi hadde håpet å få være med på omvisning i Operaen i dag, spesielt beregnet på barnefamilier. Det viste seg å være svært så populært, så alle tidspunktene var fullbooket. Som plaster på såret fikk vi frøposer med karse :-)

Vi ble værende en stund i foajeen. Der var satt opp et stort bord hvor barna kunne sitte å tegne. Flere av dem pyntet kort, formet som påskeegg. Selve operahuset er laget sånn at det innbyr til utforskning for både store og små, og det var det mange som benyttet seg av. Spennende detaljer i form av linjer og materialer enten en er inne eller ute.

En tur på kafeen ble det også. Både maten og kaffen smakte godt. Litt forbauset var vi over at det var så lite av menyen som egnet seg for de minste, med tanke på at dagens program var beregnet på dem.

Det første vi gjorde da vi kom hjem, var å legge karsefrø på fuktig bommull. Gleder meg til vi kan smake på de første spirene :-)

Påskepynt i foajeen.
Både skrått tak og gulv. Utsikt utover fjorden.
Detalj fra taket utvendig.


fredag 29. mars 2013

Langfredag, bål, pinnebrød og sosialt samvær.

Vi har hatt en aldeles nydelig utedag i dag. Det dufter bål av hele meg :-)

På mitt hjemsted er det tradisjon å gå i fjæra Langfredag. Siden påsken alltid er på en tid med fullmåne, er det høyere flo og lavere fjære enn ellers. Da er det mulig å gå lengre ut over havbunnen enn vanlig. Et eldorado for de som samler på steiner og skjell. Bålbrenning og pølsegrilling hører med, og sosialt samvær.

Pinnebrød.
Nå bor jeg lenger sør i landet, så forskjellen på flo og fjære er ikke så stor. Det er likevel god grunn til å ta vare på tradisjonen med å gå i "Lanfredagsfjæra".

I dag fikk vi en hyggelig stund sammen med venner. Sola skinte, bålet brant, og det gjorde noen av pølsene også.... Deig til pinnebrød hadde vi med, og jammen fikk vi stekt vafler på bålet også. Jeg var så heldig å få et vaffeljern til sånt bruk til jul, og det fungerte :-) Etter hvert var det nok noen av vaflene som fikk noen sandkorn som ekstra "krydder", siden tilberedningen foregikk på ei sandstrand.

Langfredag er også en dag for ro og ettertanke. For å tenke gjennom hvorfor vi feirer påske. Budskapet om den kampen som måtte til for at døden skulle bli overvunnet.

Vaffeljern fra Eagle Products.

Ikke akkurat påskekrim, men spennende nok likevel.

Det er jo tradisjon her i landet å lese krim i påska, og det hadde jeg også tenkt å gjøre. Bokhandelen hadde et kjempeutvalg, men jeg fant ikke umiddelbart en bok jeg hadde lyst å lese i akkurat den sjangeren, og kjøpte like godt en roman.

Nå ble det ikke den jeg startet påskelesingen med. Da jeg skulle legge boka på et lett tilgjengelig sted i hylla, kom jeg til å se på noen av de gamle bøkene. Arvet fra noen andres hyller. Sånne som jeg har lest før, og kommer tilbake til fra tid til annen. Denne gangen ble det "De tre musketerer" av Alexandre Dumas. Min oversettelse er fra 1951, og utgitt på Ernst G. Mortensens forlag (nå Egmont). Fornøyelig lesning. Ikke krim akkurat, men spenning i massevis. Helter som klarer seg gjennom alt, og kvinner som ikke står tilbake på noen måte. Romantikk, intriger og politikk.

Det gikk fort å lese første bind, så nå får jeg vurdere om jeg skal ta et gjensyn med flere av bøkene ut over våren.

Dramatikk allerede på innsiden av permen.


tirsdag 26. mars 2013

Friluftsliv i byen er fint det også.

I dag har vi hatt en flott akedag i Sloreåsen. En liten bit skog, i byen. Med akkurat passe akebakke til de små, og med eget trekkbånd for både ski, akebrett og mere til.

Strålende sol, noen plussgrader, mat og kakao i sekken, hva mer kan en ønske seg?

Trekkbånd for akebrett m.m.

En matpause må til.
Idyllisk vei til parkeringa.


mandag 25. mars 2013

En påskekylling som er enkel å lage.

Det var ikke en eneste gul garnrest i samlingen min, da jeg skulle lage påskekylling, så da ble det hvitt.

For å lage denne trenger en garn, noen små stoffbiter, papp eller tykt papir, stoppenål, saks og lim. I tillegg brukte jeg en kopp og et eggeglass for å tegne sirkler.

Denne gangen hadde jeg ikke papp, så det ble omslaget til et blad som ble formen. Jeg ønsket ikke en alt for stor kylling. Derfor brukte jeg en kaffekopp og et eggeglass som mål, og tegnet på dobbelt papir. De ferdig utklipte sirklene brettet jeg to ganger, slik at det ble et "kryss" i midten, som jeg klippet opp for så å brette snippene. Da ligner sirkelen en smultring med et litt kantete hull.

Så er det bare å holde de to like store sirklene tett sammen, og surre tråden rundt pappen ved hjelp av nålen. Jeg fyller på med garn til nålen ikke går gjennom hullet i midten lenger. Deretter er det bare å klippe opp langs sirkelens ytre kant. Da vil pappen komme til syne. Ta en ny tråd, legg den mellom pappskivene og surr den rundt kjernen av tråder. Knyt fast, og fjern pappen. Det vil ofte være noen lange tråder som stikker ut. Stuss dem til passe lengde.

Når begge "ballene" er ferdige, tar jeg tråd i nålen, og syr dem sammen gjennom kjernene. Til slutt klipper jeg til øyne og munn, og limer dem på. Og - en ny påskekylling har sett dagens lys :-)

søndag 24. mars 2013

Vårtegn uke 2

Fortsatt er det flere vårtegn innendørs enn utendørs. Solskikkene vokser godt, selv om de måtte ta til takke med pappbeger. Under omplantingen av spirer gikk jeg tom for torvbeger :-)

I hagens fellesområde har en trehjulssykkel overvintret ute. Den har så vidt fått bar bakke under hjulene. Noen flere dager som dette, vil hjelpe våren å få overtak på vinteren.


Les om flere vårtegn hos "I hagen ved skauen".

lørdag 23. mars 2013

Det ble Amaryllis til påske!


Akkurat i tide til Palmehelga står Amaryllisen i full blomst :-)

23. mars 2013





Og her er noen glimt fra vekstperioden:

3. mars 2013
9. mars 2013
18. mars 2013


19. mars 2013
20. mars 2013

fredag 22. mars 2013

Kan drømmer bli virkelighet?

Etter en noe slitsom uke, er jeg tilbøyelig til å bare slenge meg ned på sofaen og tenke at nei, drømmer blir ikke så ofte virkelighet. Men så, ved nærmere ettertanke vet jeg at jo, av og til skjer det.

Bildet i dag er av pionen min første gang den blomstret. Det skjedde i en sorgfylt tid. Tre dødsfall i nær familie på kort tid. To ventede og et uventet.


Pionen ble et slags symbol for meg på liv og håp. Da den første knoppen kom, fulgte jeg ekstra godt med. En dag var den full av små maur. De viste seg å være helt ufarlige, men jeg var ganske bekymret en tid. Så da blomsten folde seg ut, måtte den fotograferes. Et synlig bevis på at den klarte seg. Og - et minne fra en tid da en annen slags spire ble til, som gjorde drømmen om å bli mamma til virkelighet :-)

Les om flere drømmer som blir til virkelighet hos Bland rosor och bladlöss.

torsdag 21. mars 2013

Påskepynt til Kongen?

Når det nå først er snø ute, var dette en litt mer spennende snøflekk :-)

Jeg vet ikke hvordan den er kommet dit, eller om noen har laget den, men syns det var en festlig variant av påskepynt i Slottsparken.


onsdag 20. mars 2013

På tide å fjerne en barnegrind……..



Patrull Klämma Barnegrind.
Vi har en tid hatt en barnegrind fra Ikea som sikring øverst i trappa til andre etasje. Den har en spennmekanisme som festesystem, og det har fungert kjempegodt, helt til nå.

Minstemann tok et godt tak i porten, og klarte å forskyve den med i alle fall 15 cm. Det gikk heldigvis bra, men i øyeblikket er det mer farlig å la grinda stå, enn å fjerne den. Vi er uansett på «overtid». Den er ment for barn opp til to-årsalderen, og nå er minstemann nærmere tre enn to.

«Alle» sier at tida fra barna er små til de blir store går fort. Kjenner meg veldig igjen i det :-)

mandag 18. mars 2013

I forbifarten.


Jeg har tenkt litt på alle de korte møtene med mennesker en ikke kjenner, men som tilfeldigvis er på samme sted som en selv et øyeblikk.

I går for eksempel. Jeg var ute og gikk i finværet, og kom forbi en trikkeholdeplass. Der sto en bil med motoren i gang, og en mann satt bak rattet og ventet. Trikken kom akkurat da, og mannen spratt ut av bilen og gikk en kvinne i møte. De hilste hverandre hjertelig. Jeg vet ingenting om dem, om hvilket forhold de hadde til hverandre. Om de var venner, søsken eller kjærester. Men jeg vet at da de kjørte der i fra, hadde mannen et stort smil om munnen. Det var et smil, som med all tydelighet viste at han satte pris på å møte henne. Og – det var et smil som smittet, og fikk meg også til å smile. Paret i bilen hadde, uten å vite om det, delt litt glede.

Sånne møter, i forbifarten, kommer i mange valører, med både pluss- og minusfortegn. De er ute av tankene mine nesten umiddelbart. Men noen øyeblikk fester seg mer, og er med å gi dagen en dytt i riktig retning.

Ikke noe å si på været :-)

søndag 17. mars 2013

En jakke som sikkert vårtegn.

Fra bloggen I hagen ved skauen er vi blitt utfordret til å vise Vårtegn 2013.

Utendørs ligner det ikke så mye på vår akkurat nå, med snø både i lufta og på bakken. Mitt sikreste vårtegn i år er denne jakka. Jeg sydde den for noen år tilbake, og tar den gjerne fram når jeg er lei av å bruke vinterkåpa.

Mønsteret fant jeg i bladet Burda, og stoffet er fra Stoff og Stil. Jakken er foret, og har ull som ytterstoff. I tillegg la jeg inn platevatt som ekstra isoli. Lommene lukkes med glidelås.

Jeg ble godt fornøyd med resultatet, og bruker jakken mye.

fredag 15. mars 2013

Vann - til forskjellig bruk.

Vi har en bitteliten fløtemugge, som antakelig er beregnet på kun en kuvert. Den var en del av utstyret på et sykehjem, er det blitt meg fortalt.

Nå er det en i helt motsatt ende av alders-skalaen som har overtatt den. Hver gang fløtemugga fylles med vann, er det en Gardenia her i huset som gleder seg. Små hender bærer vannet med stø kurs til den. Planten fikk vi i gave i fjor høst. Den duftet aldeles nydelig, så nå er vi spent på om den vil blomstre igjen.

Gardeniaen sturer litt etter vinteren.
Vann er et spennende tema som Bland rosor och bladlöss har satt for denne fredagen.

For meg er vann hyggelig å tenke på. Først og fremst fordi jeg tenker på det som livgivende. Noe vi ikke kan være foruten.

Vann er også morsomt å leke med og bevege seg i. En svømmetur, plaske i sølepytter eller bruke vannslangen om sommeren for en avkjølende dusj.

Ikke minst finner jeg ro, ved å sitte ved et vann eller ved sjøen og bare se ut over.

torsdag 14. mars 2013

En orkide-spire?

Jeg har ikke så mye erfaring med orkideer, men fikk ved en anledning et par stykker. Har hatt dem noen år nå, og fått kun den ene til å blomstre igjen.

Nå har en av orkideene fått en spire midt på en gren. Jeg trodde det var en ny gren, men nå tror jeg at det rett og slett er en ny plante :-)

Må finne ut om den kan løsnes fra morplanten nå, og om de kan stå i samme potte. Eller om det bare er å finne nærmeste plantesenter for å få tak i orkide-jord.

Det er i alle fall hyggelig at den spirer :-)

tirsdag 12. mars 2013

Hjemmebakt brød, når anledningen byr seg.


Dette er mellomstore brødformer, ca. 1,5 l.
Nystekte klappakaker smaker veldig godt med smør og sukker på.
Blant alle disse hverdagene som flyr av sted, kommer det av og til en bakedag. En sånn dag hvor det er tid nok til å bake brød. Tid til å la deigen heve både før og etter, og til å kna. Og nok deig til å lage et par "klappakaker". Nå har vi akkurat hatt en sånn dag, og koser oss med å smake på bakverket.

Jeg foretrekker å lage en enkel deig. Vann, havregryn, bittelitt sesamfrø, grov sammalt hvete, hvetemel, gjær og litt salt.
Til fire brød i form, er det ca. 1,3 l. vann og 50 g. gjær. Vanligvis bruker jeg nesten 1 kg. grovt mel i deigen, og fyller på med de andre ingrediensene uten eksakte mål.

Klappakakene stekes i tørr stekepanne. På gamle komfyrer var det også mulig å steke dem rett på "plata", når den var godt vasket først.

Ja,ja, må smake litt til :-)

mandag 11. mars 2013

Mine bestemødre gikk aldri i bukser - underlig å tenke på nå.

Min mormor vokste opp sør i landet. Når hun refererte til "krigen" kunne det like godt være den første som den andre verdenskrig. Under den første var hun tenåring, og under den andre var hun småbarnsmor. Min farmor vokste opp i nordre del av landet. Hun var født noen år senere, og lærte tidlig å jobbe. Også hun var småbarnsmor under andre verdenskrig.

Den ene med høgskoleutdanning, mens den andre bare fikk mulighet til å ta folkeskolen. En delvis yrkesaktiv, en hjemmeværende. De var på mange måter forskjellige, men hadde blant annet det til felles at de aldri gikk i bukser. Kvinner skulle gå i skjørt eller kjole. Sånn var det bare. De kunne begge fortelle om en tid da kvinner måtte bruke hodeplagg ved besøk i kirken. Ingen av mine bestemødre gjorde opprør mot dette. Den kampen tok deres døtre.

Det er underlig å tenke på nå, at dette faktisk ikke er så lenge siden. Min farmor døde på åtti-tallet. Hun brukte skjørt til og med mens hun sto på ski. Min mormor levde svært lenge, men gav ikke buksene noen sjanse selv i dette årtusenet. Hun rakk å bli 107 år, og døde samme år som jeg var gravid første gang.

Begge var sterke kvinner, og med hver sin store barneflokk. De organiserte en hverdag vi knapt kan forstå. Jeg skulle ønske jeg hadde bedt dem dele mer av sitt liv og sine erfaringer mens de levde. To flotte damer! Kjenner jeg savner dem....

lørdag 9. mars 2013

Ja, jeg ønsker å få i pose og sekk.



Etter en lang vinter, og lag på lag med klær, føler jeg ved vårens begynnelse et behov for å understreke det feminine. Ta på skoletter med litt hæl. Trosse søle og slaps. Fullt klar over at sjansen for å bli våt på føttene er stor. Forberedt på til dels glatt underlag. At det tar lengre tid enn normalt å gå til trikken. Det kjennes likevel godt å ta på seg noe typisk feminint.

Tenker på dette med kvinnefrigjøring. Hvordan våre formødre la vekk en klesstil de så i sammenheng med tvungenhet. Til og med undertøyet måtte revolusjoneres. Hvordan de neste generasjonene av kvinner har tatt tilbake flere av plaggene fordi de faktisk setter pris på dem.

Ved nærmere ettertanke må jeg innrømme at jeg ønsker å få både i «pose og sekk». Jeg liker å ha en bra jobb, men ønsker å ha mulighet til å velge å bli hjemme. Jeg er glad for å ha tatt utdanning, men vil velge selv når og hvordan den skal brukes. Og - jeg fryder meg over å gå med høye hæler som sier klikk-klakk, når jeg føler for det.

I anledning kvinnedagen i går har det gått mange debatter i forskjellige media om kvinnens rolle i dag. Både på Verdidebatt og i Aftenposten fortsetter debatten i dag. Debatten strander som oftest i likestillingssporet.

Jeg har hørt flere av våre formødre gi klar beskjed om at vi ikke må forvente å få i både «pose og sekk». Underforstått at vi må prioritere karriere først. Jeg forstår at det var et valg mange av dem gjorde, fordi det var kostnaden ved å kjempe for sine rettigheter. Det var også en viktig kamp. Når så dagens kvinner i småbarnsfasen gir uttrykk for at de ønsker seg tilbake til hjemmet, setter det fart i debatten om kvinnens rolle. Mens noen tar til orde for at det igjen skal bli stuerent å velge en periode som hjemmeværende, er det andre som priser seg lykkelige for fulltidsjobb og barnehageplass.

Og det er nettopp det, i dag er det faktisk mulig å velge. Så hvorfor ikke nyte det? Støtte hverandre, og få fokuset over på hvordan vi best ivaretar barna og familien gjennom de valgene de gjør for sitt liv og sin hverdag.